Noen studerer og vet nøyaktig hva de vil bli. Etter videregående visste jeg hva jeg ville studere og hvorfor – men ikke hvor jeg ville ende. Jeg valgte et studieløp fram mot tysk statseksamen for å holde muligheten til å bli lærer åpen. Men egentlig ville jeg aldri bli skolelærer.
Likevel ga jeg yrket en sjanse, i 1997. Jeg flyttet et halvt år til Nord-Norge, til Lofoten, og prøvde meg som lærer. Livet på øya ute i havet lærte meg mye: Etterpå visste jeg fortsatt ikke hva jeg ville bli, men i det minste hvem jeg ville være.

Sett i ettertid – og midt oppi det hele: Å lære å svømme var faktisk en av de lettere øvelsene i livets strøm.
Å finne den første jobben etter studiene var heller ikke på langt nær så vanskelig som fryktet. Jeg begynte i en bank … Å være bankmann: en interessant erfaring, selv om det aldri helt var min verden.
Og å holde hender – det våget jeg ikke på altfor lenge. Nå gjør jeg det …
Flysertifikatet: Paragliding ved Tegelberg
Det var ein hobby i to år, men fjella er rett og slett for langt unna. Likevel: Eg tok flysertifikat for paragliding. For å få paraglider-sertifikat (A-lisens) i Tyskland treng ein fullført grunnopplæring, teoriundervisning i luftrett, meteorologi, teknikk og flyging, og minst 40 høgdeflygingar på to flystader. I tillegg kjem obligatoriske flymanøvrar og bestått teoretisk og praktisk prøve. Flystadene var Buchenberg og Tegelberg. Eg beundra Neuschwanstein slott ovanfrå, frå 1000 meters høgd.
Å ha flaks


