Slutten

Det som er sikkert i livet

Det kommer stadig nærmere …

Jeg ønsker meg en rask død uten store smerter. For vennene mine og dem jeg har delt veien med, ønsker jeg at vi skal få tid til å ta farvel mens vi lever. Begge deler lar seg vel neppe gjøre …

… som man sier: Da jeg laget hjemmesiden som 30-åring, tenkte jeg på begynnelsen og veien videre. Egentlig ikke særlig logisk.

Avskjed …

… feire

Jeg ønsker meg – selv om jeg kanskje ikke har utrettet noe stort – et sted der bildet og stemmen min lever videre. Asken min trenger ikke noe fast sted.
Ellers finnes det steder … ting … der du kan tenke på meg …

Hvis det fortsatt er noen igjen.
Feir avskjeden med meg.
Men feir jordnært.

Jeg meldte meg ikke ut av kirken
for å bli snakket inn i den igjen etterpå.

Fritt etter Goethe holder jeg med Wieland: «Religion og tegnsetting er en privatsak.»

MITT STED
Min dag er 21. juni.
Mitt sted er Oslo, storbyen i naturen.
Mine farger er svart og rødt.
Min mat er gresskar- og grønnsakssuppe.
Min drikk er whisky.

Ønskelåt

Sangen ber den som blir igjen, om å godta avskjeden og gå videre med sitt eget liv – tiden er knapp for oss alle.

(Et kort sammendrag av utdraget fra Heinz Rudolf Kunzes «Find mich eines Morgens».)