På to hjul
Å sykle gir meg ei herleg kjensle av fridom. Lufta, luktene i landskapet, vinden, elementa – også ei regnbye iblant. Å utforske landskap sakte og bli kjend med dei. Og i tillegg sport, form og uthald. Om sommaren blir det gjerne turar med elsykkelen på opptil om lag 150 km. I snitt syklar eg til jobb tre gonger i veka, til saman 40 km om dagen. Dette er livet 🙂

På fire hjul
MEN: «Ein sykkel som transportmiddel – kvar dag??? Det går ikkje!» Slikt høyrer ein. Kvifor? Det regnar. Vêret er for ustabilt. …
Eg har køyrt Quadvelo sidan desember 2024. Quadvelo er ein firehjuls sykkel med lukka karosseri – ein såkalla Velocar. Ein trør sjølv på pedalane, med hjelp frå ein elektrisk motor opp til 25 km/t. Vern mot vêret, fjøring, eit komfortabelt sete og plass til handlevarer gjer han til ein praktisk følgjesvein i kvardagen. I tillegg har han lys, blinklys og bakspeglar. Avhengig av tilhøva kan ein køyre opptil 75 kilometer på éi batterilading.
Quadveloen min har eit kjælenamn: Freddy (etter Fred Flintstone, fordi ein «køyrer» bakover med føtene). Andre kallar han «postbilen». Sidan desember 2024 har han i snitt gått fram og tilbake mellom Jülich (heimen) og Eschweiler (jobben) tre gonger i veka, og han blir brukt til alle kortare kvardagsturar.

Ultimate Frisbee
Frå 1995 til om lag 2004 spelte eg ultimate frisbee. Og no igjen sidan august 2026 – som eldstemann i bedriftsidrettsgruppa ved forskingssenteret. Idretten krev sitt: springe, spurte, stå rett, løpe rett, kaste godt og ta imot endå betre. Men framfor alt er det ein idrett som gir feriekjensle, særleg i sommarhalvåret.

Spele saman
Vere saman, lære nye reglar, konsentrere seg, prate, småete, ha det moro, le saman og «ta knekken på» kvarandre. Når ein spelar, får ein lov til å vere uvaksen og som oftast òg heilt sjølvoppteken. Eller slem. Eller prøve ut nye strategiar. Eller teste nye roller.



