Å stå løpet ut

På skolen ble lysten til å lære fremmedspråk grundig tatt fra meg. Likevel begynte jeg som 23-åring, som den gode onkelen jeg ville være, å lære morsmålet til min første nevø og senere min første niese. Så gikk resten av seg selv.

Jeg ville studere i utlandet. I 1994 valgte jeg Oslo. Jeg ble kjent med mennesker fra alle verdenshjørner. Og nordmenn, selvfølgelig. Det satte mitt eget, tyske perspektiv i et annet lys.
Studiene er organisert ganske annerledes i Norge. Tilbake i Tyskland hjalp det meg med å finne den røde tråden i mitt eget studium.


Akkurat tysk … Det såret sitter dypt … Du aner ikke hvor mange som plutselig forteller at de også har strøket en gang. … Det satte tidligere suksesser i perspektiv, men gjorde meg likevel sterkere. På andre forsøk gikk det bra i tysk også.

